Gita S. Norheim
gita.no

 

 

 

 

 




Små mennesker - store følelser

Vandreutstilling for Kulturskatten, Den kulturelle skolesekken i Telemark

Har prøvd å lage bildene slik at de er lette å forholde seg til for barn ved at de er lov å ta på, krabbe gjennom eller se gjennom kikkehull. Og at personene på bildene er barn og i størrelse med - iallefall de minste - barna.

I utstillingen ”Små mennesker, store følelser” har jeg jobbet med noen temaer jeg synes er viktige for mennesker i alle aldre. Det handler om at alle mennesker har mange sider. Snille slemme ubevisste sinte gode triste glade trygge...osv. Hvilke sider vi viser mest varierer, hvem viser vi hva til, det er ikke lett å se sine mange sider selv heller! Man kan bli ganske usikker hvis man er opptatt av hvordan andre oppfatter en. Noen blir styrt av dette mens andre er mer opptatt av å oppleve det rundt seg enn å tenke på hvordan man selv blir sett.
Velger vi hva andre ser av oss? Fort å tenke at man skjuler det stygge og viser en pen fasade. Men det kan og være spørsmål om noen ser det fine man har inni seg, dersom man er rampete og strategien man har for å bli sett, f.eks, er negativ. Og ser man det fine man også er, selv?
Noen følelser er sterke, noenganger skremmende. Noen følelser vil vi helst ikke ha. Ofte blir man regnet som flink dersom man ikke viser følelsene, for eksempel hvis man blir lei seg eller hvis noe gjør vondt. Sinne kan være skremmende både inni en selv eller hvis andre blir sinte. Redsel for sinne brukes mye i oppdragelsen - hvis du gjør sånn - da blir mamma sint, da! Og barna selv kan også oppnå ganske mye ved å bli sinte. De fleste mennesker bruker bare ord når de er sinte, likevel blir vi redde. Mens noen få styrer seg ikke og blir voldelige, endel barn opplever jo det også.

Store temaer, litt mer om hvert av de tre arbeidene:

Sinne er et av temaene. Hvorfor er sinne så skummelt? Noen opplever at en omsorgsperson snur fra å være trygg til å rase ut sterke, vonde følelser. Enten mot barnet eller i krangel med andre som barnet er glad i. Dette må være ensomme opplevelser for mange barn som ikke kan snakke med noen om slike ting. Spesielt hvis det er vold med i situasjonen selvfølgelig. Jeg tror at hvis man ser andre menneskers visuelle uttrykk for vanskelige følelser og kjenner igjen egne vonde følelser i dette, så er det mer en lettelse enn at det er skremmende. Man ser at andre vet dette også, og det kan derfor bli litt mindre tungt å ha det sånn selv.

På forsiden - den lyse siden - får barnet full oppmerksomhet og blir sett på en god måte av den voksne. Barnet vokser på en måte ut av omsorgspersonens ord, tankene deles og barnet er trygt og åpent -symbolisert ved de åpne hendene som blikket ser tvers igjennom. Man kan likevel se gjennom pupillene til den mørke baksiden, som de fleste opplever i større eller mindre grad.

På baksiden - den fargerike - er ikke situasjonen trygg lenger. Den voksne viser en helt annen side som barnet ikke tør stå i. Barnet krøller seg sammen så langt vekk det kan komme, blir kastet ut i mørket og er der alene. (På denne siden oppfattes ikke barnet så lett, det ligger som strektegning frest inn i den smale sorte formen.)


kulturskatten


I det andre arbeidet er de fire figurene nokså like på utsiden, de viser lite av sitt indre og forholder seg godt til hverandre.
Den ene som sitter aleine forestiller en som er mer opptatt av å se verden enn å skulle skjule sitt indre for å passe inn. Den har mange tanker og ideer symbolisert ved de innfelte gjenstandene. Hennes åpne og annerledes måte å se verden på er symbolisert ved vidvinkellinsa man kan se gjennom fra innsiden hennes og ut.
Den ytterste av de tre som står sammen tenker jeg på som en som veldig gjerne vil være med de andre og er snill og blid på utsiden. Men som har fortvilelser inni seg. Den føler seg stygg og dum med de vonde følelsene og ser ikke det fine den også er, symbolisert med ”diamantkjedet”. Hva gjør man for å orke å ha det sånn? Den grå formen på forsiden symboliserer at den ikke klarer å skjule det vonde helt.
Den midterste tenker jeg at er klar over verdien sin, den vet at den er fin innerst inne. Den har en skatt som hun beskytter. Den har fått doble konturer på forsiden fordi den viser klart grensene for hva den vil. Den har trygghet nok til å dele med de andre to.
Den nærmest hjørnet er kanskje litt mer rampete i uttrykket på forsiden, aktiv og på vei videre. Mens på baksiden har jeg ønsket å lage den litt rampete og utadvendte ganske skjør og forsiktig inni. Litt flyktig og uklar i følelsene som ligger der i mange lag men er mulig å overse siden de ikke er påtrengende for øyeblikket.
----------
Vil bare nevne til slutt at jeg ikke prøver å lage en hel person utav de to sidene. Vi har mange sider og ofte når jeg tegner flere personer i et bilde så er de egentlig mange sider av en person.



Som liten er man 100% avhengig av voksne og man påvirkes og formes av omsorgspersonene. Etterhvert løsriver man seg mer og mer - noe som jo kan være vanskelig og skummelt - men etterhvert befriende. Dette er en lang prosess som elevene er midt inne i, hvor det kan være fint å kjenne på egne krefter og bli bevisstgjort på forskjellige sider ved denne prosessen. Man skal frigjøre seg men likevel har man med seg omsorgspersonene hele livet på godt og vondt.

I det tredje arbeidet er dette utgangspunktet.

På den hvite siden er barnet i opposisjon, det krever styrke å stå opp for sin egen person mellom omsorgspersonene som ser en og styrer en med blikk og vilje. Kanskje spesielt når blikkene bare vil en godt og det likevel ikke stemmer med det man vil og trenger.

På den gule siden står barnet fremdeles mellom de to foreldrene/omsorgpersonene men er en egen person. Det kan forholde seg til dem ved å vite om at hver person ser verden på sin måte og at det har lært mye av å se verden med deres blikk . Det står trygt mellom dem men det har frihet til å leve sitt eget liv. Jeg har satt inn plexiglass i hodeformene slik at barna kan krype inn og se verden to forskjellige farger - prøver på den måten å visualisere at for forskjellige personer kan de samme omgivelsene se helt ulike ut, og at alle har sitt utgangspunkt, sin fargenyanse å se verden gjennom.

 

UTGANGSPUNKT FOR OPPGAVER

1. Klippe ut en menneskefigur i tynn papp / kartong.
Tegne forskjellige utgaver av en person på de to sidene.
Her er det mange varianter av hvordan oppgavene kan gis utifra hvor personlig man ønsker å gå inn på dette temaet.

F.eks
Alle mennesker har en innside som noen ganger er annerledes enn utsiden. Jeg tror man skjønner hverandre bedre hvis vi kjenner etter også på de vanskelige følelsene. Tenk på en situasjon da du synes du skulle gjemme følelsene dine og hvordan du følte det da. Tegn en figur som har det sånn og klipp den ut.
Tegn den samme figuren når den har det bra, på den andre siden.

eller
Tegne en person som har det godt på den ene siden og en person som har det vondt på andre siden.

eller bare
to forskjellige sider av en person, hvordan kan man med farger og streker få fram forskjellige følelser?

eller
Er det noenganger forskjell på hvordan du føler deg og hvordan du ønsker å vise deg? Eller kjenner du noen som viser en tøff side og kanskje ikke har det så greit, egentlig? Tegn en person i forskjellige utgaver på hver side av den utklippede figuren

eller
tenk på en person du beundrer - tegn ham eller henne. Tegn en du er redd for på andre siden.

eller...... tusen måter avhengig av hva som kan snakkes om med barna, dere som er lærere og har erfaring vet det best.

Det kan være ganske fint etterpå å henge opp disse fritt i tråd fra taket f.eks. og man vil få en vrimmel av personer som viser forskjellige sider, også de vanskelige! Kanskje ser det ikke så farlig ut når man ser at alle har flere sider.

Om man får det til så er dette også et godt utgangspunkt for å skrive fortellinger

---------------------------------
2. Bruk en papp / kartong (jo tykkere jo bedre). Bruk tråder / hyssinger som tegnestrek.

Enten ved å lime det på, da kan man også lime på andre ting - klippe ut former i papp osv. Kan stå som tegning eller man kan male det etterpå. Hvis man ikke er redd for søl, er det fint f.eks å tvinne tørkepapir og dyppe i trelim og forme på pappen, det blir nesten som pappmasjé.

Eller tegn en enkel figur først med blyant og stikk hull i pappen langs tråden med en tynn spiker f.eks, ikke for tett for da revner pappen. Bruk så garn og ”sy tegningen” En enkel form for søm som blir en fin mellomting av broderi og tegning og er enklere enn å sy i stoff for de minste.

------------------------------
3. Bruke en papp- ev klippe en form. Dekorere sidene forskjellig, ”en pen” og ”en stygg” side f.eks. Snakke om fargene og formene og hvorfor man opplever dette som stygt eller pent. Relatere dette til følelser og hva man viser.
-------------------------------

Hvordan er jeg? Jeg har mange sider- hva tror jeg de andre ser? Hvordan vil jeg helst bli sett? Hva vil jeg skjule? Ser jeg mine egne forskjellige sider? Ser jeg hvor fin jeg er? Ser jeg at de andre også har mange sider?



 

 

E-post: post [a] gita (punktum) no, ©Gita S. Norheim - 2019